Døden og pingvinen

Døden og pingvinen, originally uploaded by suzanotsjka.

Andrej Kurkov (f. 1961) er både Ukrainas mestselgende forfatter og den som er mest kjent internasjonalt, med oversettelser til minst 21 språk. Han er utdannet japansktolk og snakker visst nok hele 11 språk. Kurkov begynte å skrive som sjuåring da to av hans tre hamstere døde på tragisk vis* og inspirerte den unge eieren til å forfatte et dikt om den etterlatte tredje hamsterens ensomhetsfølelse. Da også denne siste hamsteren kort tid senere døde under tragiske omstendigheter*, skrev den enda ensommere Andrej et dikt om Lenin.

Kurkovs gjennombruddsroman heter på norsk Døden og pingvinen og kom ut i 2006 i Dina Roll-Hansens oversettelse på Cappelen forlag, ti år etter at den ble utgitt i Ukraina første gang. I postsovjetiske Kiev tidlig på 90-tallet har både menneskene og dyra det tøft. Viktor bor i en mørk og kald leilighet sammen med pingvinen Misja, som dyrehagen så seg nødt til å selge på grunn av penge- og matmangel.

Inne i leiligheten er det stadig strømbrudd, og fra gata lyder sporadiske skuddvekslinger. Under disse omstendighetene forsøker Viktor å være forfatter, men det eneste han får til er ”veldig korte historier, så korte at selv om noen hadde villet betale for dem, ville de ikke være nok til å leve av”.

Så får plutselig talentet hans en anvendelse likevel, sjefsredaktøren i en stor avis ber ham skrive nekrologer, mot god betaling og under pseudonym, for politikere, samfunnstopper og andre banditter – som fremdeles er i live.

Døden og pingvinen er like dyster som den er rasende festlig. I begynnelsen er Viktor frustrert over at de glitrende nekrologene hans ikke blir lest, siden de han skriver om ikke dør. Så begynner den ene etter den andre å falle fra, og den godt betalte nekrologforfatteren blir stadig mer ubekvem med sin egen rolle i et spill han ikke kan overskue. Men det er vanskelig å trekke seg nå.

Mye av komikken i Døden og pingvinen består i de nøkterne skildringene av pingvinens gjøren og laden, og Viktors spekulasjoner i dens eventuelle følelsesliv. Misja kom inn i Viktors liv bare en uke etter at han ble dumpa av dama, men ”pingvinen Misja brakte med seg sin egen ensomhet, og nå bare utfylte de to ensomhetene hverandre og ga mer inntrykk av gjensidig avhengighet enn vennskap.” Snart får Viktor også ansvaret for den fire år gamle datteren til en av oppdragsgiverne sine, lille Sonja, og er knapt noen ensom mann lenger. Han har sin fulle hyre med å gjette seg til pingvinen og fosterdatterens behov, fyller badekaret med fisk og lar kjøleskapsdøra stå åpen, så Misja kan stå og kjøle seg. All ømheten og omsorgen som utveksles innad i den noe uvanlige familien står selvsagt i grell kontrast til de fingerte selvmordene, fallene fra vinduer og skuddene som rammer Viktors nekrologobjekter én etter én.

Siden jeg ikke har den norske utgaven for hånden har jeg tillatt meg å oversette noen små setninger fra russisk selv.

*”på tragisk vis” betyr her ”spist av en katt” og ”klemt i hjel av en dør”
**”også under tragiske omstendigheter” betyr ”i et stygt fall ut balkongdøra og ned på asfalten”
Kilde: Wikipedia.