Anna Akhmatova 2

Песня последней встречи, originally uploaded by suzanotsjka.

Jobber så intenst med oversettelse om dagen at nesten det eneste jeg klarer å koble av med er uforpliktende gjendiktninger. Her er en:


Sangen om det siste møtet

Så kaldt og motløst var hjertet,
men føttene flyttet seg lett.
Høyre hånd i venstre hanske
famlet forvirret og trett.

Det føltes som mange trappetrinn,
men jeg vet at det bare var tre.
I lønnetrærne hvisket vinden:
”Jeg skal dø, vil du være med?

Skjebnen er ond og omskiftelig,
den har sviktet meg.”
Jeg svarte: ”Kjære, meg også!
Jeg vil dø med deg…”

Sånn går sangen om det siste møtet.
Jeg så opp på et mørklagt hus
Kun i soveromsvinduet glødet
et gult, likegyldig lys.


Anna Akhmatova, 1911
Gjendiktning ved Hege Susanne Bergan 2010

Anna Akhmatova

Anna Akhmatova, originally uploaded by suzanotsjka.

Inspirert av Litterär gestaltnings studietur til Istanbul tok jeg på flyet hjem fram et privat forsøk på å gjendikte små biter av Anna Akhmatova til norsk, og flikket litt på en av disse. Gjenfunnet i min røde notatbok i dag. Fra debutsamlingen Kveld, 1921:


Minnet om sola blekner i hjertet.
Gresset er gulere nå.
Vinden gir tidlige snøfnugg
et pust å danse på.

I smale kanaler har vannet stilnet.
Jeg står og ser.
Her kommer ingenting mer til å hende.
Aldri mer.

Mot naken himmel har vidjen strakt ut
sin skjeve krone.
Det var kanskje best at jeg aldri ble
din kone.

Minnet om sola blekner i hjertet.
Er det mørketid?
Jeg tror det; i natt kommer vinteren
for å bli.

Anna Akhmatova, 1911
Gjendiktning ved Hege Susanne Bergan, 2010