At nordmenn sparer enorme summer på å svenskehandle kjøtt, alkohol og lösgodis er en altfor kjent sak. Men det er også svært gunstig å kjøpe briller i Sverige. Denne uka har Netto på Andra långgatan salg på Ântligen Läsglasögon, for deg som lenge har lurt på å kjøpe briller. Kanskje presses prisene så langt ned på grunn av den hetsen og trakasseringen brillefolket utsettes for her i Göteborg (se plakat) slik at mange går over til kontaktlinser. Dét er forøvrig også en del billigere enn i Norge.
Når man har henslept noen av sine formative år i byer som Kaliningrad, Kiev og St. Petersburg kan man godt komme til å finne skomoten i Gøteborg i beste fall litt blass. Min trøst har blitt et utstillingsvindu på Andra långgatan der jeg av og til stanser i kulda og drømmer meg bort. Jeg er ingen øvet moteskribent, men noterer meg at lakk, plast og leopardmønster aldri blir helt feil. Videre tenker jeg på at det i St. Petersburg og Moskva hvert år konkurreres i 60-meteren på minimum 10 cm høye spikerhæler, og at det nok blir lenge til vi ser noe lignende i Gøteborg. En detalj som ikke ytes rettferdighet av mitt hastig knipsede fotografi er to spisse mothaker bak på spikerhælen på en av de øverste støvlettene.
Välkommen til Coop Snabbkassa. Välj bland populära varor. Använd knappsatsen för att uppge antal. Det finns en oförutsedd vara i din kassa. Var vänlig kontakta personalen. Hittar du inte varan du letar efter? Använd knappsatsen för att se flera alternativ. Du måste visa legitimation för att köpa den här varan. Var vänlig kontakta personalen. Välj betalningssätt. Har du dragit ditt Med-mera-kort? Använd knappsatsen för att trycka in din PIN-kod. Tack för att du använder Coop Snabbkassa.
De bor i et tre i parken mellom universitetet og Aschebergsgatan, og de kaller seg Kramligan. Ingen vet hvor de kommer fra, eller hvor lenge de skal klamre seg fast der oppe. Men folk har begynt å snakke sammen: Er det disse lysende skapningene som har satt opp de gåtefulle rosa Pusstasjonene rundt omkring i byen? Men hvorfor må de bo i et tre? Hater Gøteborgerne offentlig klemming og kyssing så intenst at Kramligaen ikke ville kunne gå trygt? Eller ville de bli klemt i hjel om de kom ned til oss andre?
All kynisme renner av menneskene ved lyden av korsang. I går hadde jeg min andre sterke kor-opplevelse i Gøteborg på under tre uker. Det var et kor forkledt som et syngende juletre som hadde stilt seg opp et steinkast fra Kungsportsavenyn og sang Oh Come All Ye Faithful idet jeg gikk forbi. Jeg ble dratt nærmere og nærmere scenen for hvert håpløse forsøk på å få tatt bilde av lyden. Da de kom til Halleluja-koret i Messiah måtte jeg legge ekstra bånd på meg for ikke å synge med, thi så medrivende virker korsang på menneskene. Det ble nesten uutholdelig magisk av at det snødde, Gøteborgs første i år, tror jeg, selv om det nok kan ha snødd litt én gang mens jeg sov. I dag er det Luciadagen, og jeg føler meg privilegert som våkner i Sverige. I går, på kjøpesenteret Norstan, var det enorme plakater med bilder av svenske jenter som konkurrerer om å bli årets Lucia, og koder man kan sms-e for å stemme på dem. Da jeg var nesten helt hjemme hos meg selv så jeg et lavt Luciatog smyge seg som en lysorm i mørket langs asfalten. Det var både skummelt og pent på en gang.
Et lite utdrag fra Flytta hemifrån boken igjen. Det siste holdepunktet er ren poesi:
"Ställ en fråga, gärna med en egen kommentar, för att visa att du är interesserad. Det finns ett antal standardämnen att ta till. De är ofte förvånansvärt användbara, vädret till exempel. För det mesta är vädret dåligt - för varmt eller för kallt - men ibland är det perfekt. Alltid finns det något man kan tycka. Andra klassiske samtalsämnen är sådant som stått i dagens tidning (TV er svårare nu när det finns så många olika kanaler) och semesterplaner.
Noen bøker får man med på kjøpet når man leier leilighet. Jeg fikk FLYTTA HEMIFRÅN BOKEN. Enten er det andre særskrivingsregler på svensk enn på norsk, eller så er dette en litt trashy utgivelse, i vilket fall som helst har jeg hatt fine stunder med dette kræsjkurset i alt fra hvordan man finner noen å bo sammen med til hvilke planter som er spesielt seiglivede, og videre til hvor ofte man må vaske, hva man kan spise når man må lage maten selv, samt etikette for uerfarne verter og vertinner, osv. Men det beste kapittelet er det om hvordan man imponerer folk som kommer på besøk, og det er fortrinnsvis med bøker og vin, men "satsa på kvalitet, inte kvantitet." Lykke til!
Jeg husker ikke mitt første forbudsskilt. Kanskje fordi man blir mer oppmerksom på skilt jo lenger man kommer hjemmefra, og jeg var mye hjemme den første tiden. Men sommeren 2005 var jeg langt av lei, jeg var i India. På vei til Taj Mahal stoppet vi for å besøke et tempel som var noe mindre overveldende i skjønnhet og størrelse enn Taj Mahal, og mitt blikk kom snart til å falle på de tospråklige skiltene. Et av dem lød Thank you for not scratching on the monument, et annet Prohibition/No person shall within protected monument carry, cook or consume food.
O ve, det er en vederstyggelse å reise rundt i verden, spise fremmed mat og bli presentert for andre kulturer - og ikke kunne avholde seg fra å fnise av stavefeil i menyer på engelsk o.l. Når man ikke engang snakker det lokale språket selv! I det lengste ønsker vi å holde oss for gode for slik fnising, men av og til må det være lov å le. Som i en katedral i Kiev der det hang en lapp med påskriften Laughing is not allowed in cathedral. Det ble litt av en prøvelse.
Noen foreløpige konklusjoner: Forbudsskilt forekommer i ulike forkledninger. Latterforbudet er et eksempel på det enkle forbudet, som kjennetegnes av tilstedeværelsen av ord og uttrykk som "ikke tillatt" og "strengt forbudt". Mer intrikat er takk-for-at-du-ikke-varianten, som på subtilt vis anklager, men kan hevde at det ikke anklager deg, skiltleseren, for å kunne tenkes å bryte forbudet. Eks. Takk for at du ikke røyker.
Forbudsskilt har også ulik underholdningsverdi. Generelt kan man si at jo mer spesifikt et forbud er, jo morsommere blir det. Av de ovennevnte India-skiltene er spiseforbudet marginalt morsommere enn kløforbudet. Spiseforbudet er jo - som jeg ynder å si demonstrativt lettsindig - en hel liten roman. Kløforbudet er i sin tur morsommere enn et tenkt generelt forbud mot for eksempel å berøre monumentet. Følgelig er Please don't touch ikke morsomt. På Tate Modern i London falt jeg dog i staver over et skilt som sanettopp det, men med det ladede tillegget Even clean hands cause damage. I Stockholm for mange år siden mistet jeg et øyeblikk besinnelsen og bare måtte klappe en geit av Picasso. Straks kom en museumsvakt bort til meg og sa: Man får inte röra konsten. Da jeg som barn gikk amok i lekebutikken og forklarte for butikkdamen at jeg bare så, svarte hun at man ser ikke med fingrene. De to siste er eksempler på muntlig overleverte forbud. Disse har det sympatiske trekket at de ikke rammer uskyldige, men kan rettes mot dem som allerede bryter loven. En ulempe er den enorme forlegenheten som ofte rammer den tilsnakkede.
Forbudsskilt forteller noe om hva folk pleier å tillate seg. På en del offentlige dametoaletter i St. Petersburg har jeg sett oppklistrede A4-ark med påskriften: IKKE STÅ PÅ TOALETTSETET!!! Noen ganger illustrert av et par pensko med stiletthæler. I mitt stille sinn lurer jeg på hvordan det er fysisk mulig å sitte på huk på et toalettsete med stiletthæler. Men skiltet står der, så noen klarer det åpenbart.
I en heis jeg kjørte ofte i samme by for noen år siden, var det to omfattende lister med påbud og forbud. Det beste var: Det er forbudt å benytte heisen i ruspåvirket tilstand. Selv tar jeg ofte trappa i edru tilstand fordi det er sunt, osv, men jeg har prøvd uten hell å forestille meg det mennesket som dritings tar seg inn i en heis, gir seg til å lese regelverket for så å ta trappa i stedet. Så dette siste får stå som eksempel på dumme forbud og med dette slutter vår undersøkelse av forbudsskilt.
1 fremheving av ord el. stavelse ved øket trykk el. endret tonehøyde; trykk: ordet 'volum' har aksenten på annen stavelse
2 ( mus.) fremheving av en enkelt tone el. akkord: dynamisk aksent / agogisk aksent
3 lesetegn over visse vokaler (f.eks. i allé) , jf. accent aigu osv.
4 (fremmedartet) måte å uttale et språk på; talemusikk: nordlandsk aksent / tale norsk med aksent
Etym.: lat.; eg. 'sang til (ordene)'
Акцент
м. 1) усиленное выражение голоса на гласной букве, на целом слове или на целой речи; возвышение и понижение голоса: тоном или звуком и силою, громкостию; ударение, т. е. протяжка гласной, остановка на ней. 2) особенности произношения, свойственные говорящему не на своем родном языке.