Baby did a bad bad thing

Chris Isaak, originally uploaded by suzanotsjka.

Chris Isaak spilte i går i Trädgårdsföreningen i Gøteborg. Han hoppet ned i salen og bevegde seg forførerisk gjennom menneskemengden mens han sang Love Me Tender og kommenterte kvinnelige publikummeres tatoveringer. Jeg sto litt for langt unna til at han kunne se at jeg som trolig den eneste i salen matchet hans turkise Elvis-dress perfekt med min turkise Mad Men-kjole. Senere skiftet han til speildressen på bildet.

Lydig, yngre kvinna

Lydig, yngre kvinna, originally uploaded by suzanotsjka.

Jag är en kraftfull, 48-årig finlandssvensk, numera alkoholfri, nästan rökfri. Intr. av hemmakvällar, krigshistoria. Söker lydig, yngre kvinna, med vana av hushållsarbete, helst finska rötter.

Kontaktannonse

Kontaktannonse, originally uploaded by suzanotsjka.

JAG man, 91+, mycket vital för
min ålder, fräsch och på
alerten, en riktig gentleman.
Jag har nu bestämt mig att
träffa en ung och vacker kvinna
och leva loppen med dig och
min stora förmögenhet innan
rullgardinen dras ner. Mina
intressen är: Resor til värmen,
golf, disco och kampsporter
samt sköna hemmakvällar
med dig.

Kjærlighet på treningssenteret

Kjærlighet, originally uploaded by suzanotsjka.

Mange av dere har spurt om jeg kan anbefale en protein shake.

Прислоняться

Прислоняться, originally uploaded by suzanotsjka.

Jeg har prøvd hardt å komme på en enkel og hardtslående åpningslinje som skulle overbevise alle som leser dette om at The Woman with the Five Elephants ikke bare er en dokumentarfilm man må få med seg, men at den med stor sannsynlighet vil ryste deg i din sjel, kile deg i din estetiske sans og generere en nesten uutholdelig prikking i alle organer som er om så bare vagt forbundet med kjærligheten til russisk, tysk, litteratur, ordbøker eller folk, slik at du gisper høyt i kinosalen som du vil forlate med tårevåte kinn, fullkomment lykkelig over å være menneske og forhåpentlig ha mulighet til å jobbe hardt med et eller annet, selv om dette et eller annet formodentlig ikke er oversettelse av russisk litteratur.

Min sterkeste kandidat til en slik setning begynte: "Ikke mange filmer lages om oversettere, så når det nå foreligger én i form av TWWTFE er det er all mulig grunn til å...", osv. Men til slutt bestemte jeg meg for bare å finne på en morsom overskrift med mange lag og etter litt innledende tomprat for å omgå problemet med den manglende setningen bare gyve løs på handlingsreferatet.

Die Frau mit den 5 Elephanten, som den heter når den ikke vises på Göteborg International Film Festival, handler om Svetlana Geier (f.1923), en ukrainskfødt kvinne som takket være sine glitrende tyskkunnskaper havnet i Tyskland under andre verdenskrig og etter sigende regnes som den fremste oversetteren av russisk litteratur til tysk i dag.

Når filmen tas opp er Svetlana kanskje mellom 84 og 86 år, hun har bustete hvitt hår, kjempepukkelrygg og et ansikt med myke folder og - det er en klisje ja, men - et sylskarpt blikk. Hun beveger seg langsomt rundt i et stort tysk hus, tar ting ut og inn av kjøleskapet, forsikrer noen i en mobiltelefon om at hun klarer seg helt fint alene, og føler seg trygg, og ikke engang har fått besøk av noen kjekke ranere. Hun setter seg med mye møye ned ved et bord. Plutselig ser hun rett inn i kamera med et lite smil, og vi skjønner at hun ikke er helt uberørt av kameraets nærvær likevel.

Deretter får vi se Svetlana i ulike deler av oversettelsesarbeidet. Hun sitter - kanskje ikke så overraskende - ikke lent over en hvit Mac med Spotify, Facebook, Gmail, Flickr og Underskog i permanent åpne vinduer. Svetlana har sekretær, en kanskje 20-30 år yngre dame som tar diktat og taster ned Svetlanas live oversettelse setning for setning på skrivemaskin. (Allerede her hadde filmen gitt meg så mye at jeg fint kunne gått hjem og bare fordøyd inntrykk resten av dagen, men noe fikk meg til å bli sittende.) Og de snakker - uten å romantisere - om semikolon og tankestrek og sitattegn, osv. "Unnskyld, jeg har ikke gehørt, hva De gesagt har, for Tastaturet har sånn geklapret."

Svetlana har også en musiker, en gammel mann som kommer og sitter på den andre siden av bordet og leser den foreløpige oversettelsen høyt for henne. Hans kvalifikasjon er etter sigende at han er musikalsk og kan lese teksten høyt på en god måte, men han får sjelden lest mer enn to-tre ord sammenhengende før han blir avbrutt enten av seg selv eller Svetlana med innvendinger og småkrangler om tegnsetting og ordvalg. Dette samspillet er også alene grunn god nok til å se filmen.

Hun lærer en enorm flokk barnebarn og oldebarn å lage mat. Hun beskriver stryking (av klær, ikke ord) som en prosess der desorienterte fibre hjelpes på rett kjøl etter forvirrende vasking. Hun hyller det ufattelige tankearbeidet bak en heklet duk. Andre ganger bare snakker hun til en intervjuer som gjør prisverdig lite ut av seg, men får fine svar ut av Geier. Hun snakker om å løfte nesa når man oversetter - det er det eneste hun har å lære bort: fang helheten. Og hun fingrer litt med en løk og forklarer hvordan den ligner en roman av Dostojevskij og i siste instans også er et bilde på hvordan vi må leve: ikke bare være løk, men sørge for at det blir løk igjen etter oss.

I løpet av tiden dokumentarfilmen lages over, blir sønnen hennes lam og stum i en tragisk ulykke. Svetlana slutter å undervise på universitetet og oversette, og vier seg isteden til å lage tre retters middager i plastbokser som hun frakter til ham på sykehuset hver dag. Og hun legger ut på en togreise til Kiev, sin barndoms by, der hun ikke har vært siden hun reiste derfra som 18-åring.

Det blir en reise i opprivende minner og en vond og vanskelig historie. Som jeg skal la være å gjenfortelle her.

Vadim Jendreyko har regissert.

Vasagatan

Opplesning, originally uploaded by suzanotsjka.

strekker seg på mitt indre Gøteborgskart fra Kungsportsavenyn til et sted mellom Hagakyrkan och Handelshögsskolan, men har en opphopning av ting å gjøre&se rundt sitt hus nummer femti som stirrer rett over veien på Röhsska museet som er kjent for sin rikholdige vegetarbuffet med særlig god og stor brie og er nabo med en liten hjørnebutikk som selger ballerinaeffekter der jeg aldri har gått inn men mang en gang beundret vindusutstillingen. Derfra er det bare et steinkast til Tre små rum, et sted man kan tilbringe mange kvelder uten å lure på hva resten av byen skjuler, behagelig sløvet av rødlig belysning, veggtepper, weissbier og den menneskelige røst. Går man ytterligere ut over veiens bredder er det heller ikke langt til prisbelønte Konsum på Avenyn eller Le pain français der man kan långfika på brioche à la vanille eller sjokoladesmerte sammen med dem man kjenner og liker. I et unnselig klasserom og datarom inni nummer femti foregår Litterär gestaltning, en to år lang samtale og stillhet på svensk, norsk og dansk. Bildet over er fra kveldens utstilling og opplesning i galleri Rotor, som var flott.

Kramligan

Kramligan, originally uploaded by suzanotsjka.

De bor i et tre i parken mellom universitetet og Aschebergsgatan, og de kaller seg Kramligan. Ingen vet hvor de kommer fra, eller hvor lenge de skal klamre seg fast der oppe. Men folk har begynt å snakke sammen: Er det disse lysende skapningene som har satt opp de gåtefulle rosa Pusstasjonene rundt omkring i byen? Men hvorfor må de bo i et tre? Hater Gøteborgerne offentlig klemming og kyssing så intenst at Kramligaen ikke ville kunne gå trygt? Eller ville de bli klemt i hjel om de kom ned til oss andre?

Stilarter i følelseslivet

Wikipedia on love, originally uploaded by suzanotsjka.

Innimellom henvender menneskene seg til Google, skriver spørsmål eller bare enkeltord i søkefeltet og havner påfallende ofte hos Wikipedia. Skrevet dansk er trolig noe av det aller vakreste som fins, i hvert fall for norske bokmålsbrukere, som ser sitt morsmål kjørt gjennom en bløtgjørende aldringsmaskin og forvandlet til en sirlig, kommabestrødd løkkeskrift full av de mykeste enkeltkonsonanter samt usynlige små rykk i halsen. Forelskelse er også litt av et fenomen, det er hevet over enhver tvil, men heller ikke denne oppleves likt for alle. Det kan vi lese om i danske Wikipedias fine artikkel om forelskelse som har som bonus en liten oversikt over de fire stilarter i følelseslivet. Men la oss først forstå kjærligheten:

”Holdningerne til kærligheden er meget forskellig fra menneske til menneske. Nogle mener, at man kun elsker én gang i livet, at de straks vil vide det, når de møder deres livs kærlighed, at lige netop deres elskede er et helt særligt menneske - et pragteksemplar af menneskearten - udvalgt til netop dem, og så er der dem, der mener, at kærligheden overvinder alt. At kærligheden har en sådan styrke, at to mennesker der elsker hinanden, vil overvinde alle forhindringer, der måtte optræde på vejen til den fuldendte lykke. Nogen mener, at omtalte holdninger er lidt urealistiske. En undersøgelse har vist, at 40% af de personer, der oplever at blive afvist af målet for deres kærlighed, går ind i en depression.[Kilde mangler] Måske er det ikke så godt, at være alt for urealistisk i sin holdning til kærlighed.”

Jeg griper meg ofte i å tenke på Wikipedia som noe midt i mellom det brokete oppslagsverket det skal være, og en mer avbalansert venn eller venninne som allerede har erfart alt du erfarer, og som står klar til å minne deg på at ingenting av det som river ditt hjerte i stykker representerer noe nytt eller unikt, og måske er det ikke så godt, at være alt for urealistisk i sin holdning til kærlighed.

Men menneskenes holdninger er som nevnt forskjellige, og det er ofte ikke så nemt at endre den stil en har lagt seg til. Likevel kan det være gøy å tenke over hvilken stilart man selv og folk man kjenner, befinner seg i. Det fins fire varianter, se her:

"1. Det heftige følelsesliv. Høj styrke.Høj opmærksomhed. Høj klarhed. Det er mennesker, hvis følelsesliv er en vigtig del af deres liv. De ved, hvad de føler i bestemte situationer, og de har nemt ved at reagere hensigtsmæssigt på deres egne følelser. Kun en trediedel af mændene tilhører i denne gruppe.

2. Det overvældende følelsesliv. Høj styrke, men lav klarhed. Disse mennesker føler sig ofte overvældede og forvirrede over deres indre uro, som de ikke ved hvad er, og hvad den betyder. Derfor kan de ikke reagere hensigtsmæssigt på deres følelser, og følelserne virker ofte hæmmende på dem eller ligefrem lammende. Under en femtedel af mændene har denne stilart, som deres følelsesliv.

3. Det forstandige følelsesliv. Lav styrke. Middel opmærksomhed. Meget høj klarhed. Følelser spiller ikke den store rolle i disse menneskers liv, men når der en gang imellem alligevel opstår en stærk følelsesmæssig reaktion, så forholder de sig fornuftigt og bevidst til følelsen, og de reagerer hensigtsmæssigt på følelserne. To trediedele tilhørende denne gruppe, var mænd.

4. Det kølige følelsesliv. Lav styrke. Lav opmærksomhed. Lav klarhed. Disse mennesker regner ikke følelseslivet for noget, man bør beskæftige sig med endsige "ligge under for". Selv fortrænger de ofte deres følelser. De undgår ofte eller måske ligefrem flygter fra situationer i omverdenen, der kan risikere at udløse føelelsesmæssige reaktioner. Mændene udgør her over tre fjerdedele."

Artikkelen konkluderer med at personer i de to første og kvinnedominerte kategoriene er mindre nervøse, mer utadvendte, vennligere, mer samvittighetsfulle, mindre depressive, mer optimistiske, tryggere og mer tilfredse enn personer i de to siste og mannsdominerte kategoriene, som har problemer med å knytte nære bånd, kun har overflatiske vennskap, er dårligere likt av sine omgivelser og dermed får mindre følelsesmessig og praktisk støtte fra sine medmennesker. Ikke greit å være mann, med andre ord! Selv om det sikkert hjelper å være følelsesmessig avstumpet, og ha så "lav klarhed" at man aldri riktig vil forstå hva som feiler en.

PS. Siden ironi er så vanskelig iler jeg for ordens skyld til og understreker at karakteristikkene av kvinners og menns følelsesliv ikke samsvarer med undertegnedes forestilling om tingenes tilstand, men er sitert med en indre jubel over det danske språk og Wikipedias vilje til å forklare oss alt.