Inspirert av Litterär gestaltnings studietur til Istanbul tok jeg på flyet hjem fram et privat forsøk på å gjendikte små biter av Anna Akhmatova til norsk, og flikket litt på en av disse. Gjenfunnet i min røde notatbok i dag. Fra debutsamlingen Kveld, 1921:
Minnet om sola blekner i hjertet.
Gresset er gulere nå.
Vinden gir tidlige snøfnugg
et pust å danse på.
I smale kanaler har vannet stilnet.
Jeg står og ser.
Her kommer ingenting mer til å hende.
Aldri mer.
Mot naken himmel har vidjen strakt ut
sin skjeve krone.
Det var kanskje best at jeg aldri ble
din kone.
Minnet om sola blekner i hjertet.
Er det mørketid?
Jeg tror det; i natt kommer vinteren
for å bli.
Anna Akhmatova, 1911
Gjendiktning ved Hege Susanne Bergan, 2010
Modernitetens melankoli
for 8 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar