Camo Baby

Camo Baby, originally uploaded by suzanotsjka.

Nydelig babytøy på City Camo på Andra Långgatan i Gøteborg. Ifølge innehaveren som sto utenfor og røyka, har de enda flere fine sparkebukser inne i butikken.

The Red Shoes

Le rouge et le noir, originally uploaded by suzanotsjka.

Oh she move like the diva do
I said "I'd like to dance like you"
She said "Just take off my red shoes
Put them on and your dream'll come true"

Kate Bush

Smima

Smima, originally uploaded by suzanotsjka.

Ne vram aabnlifeg av Vllhaala-bdaet i Gøgobretg. Ed rah 05-mtrees bnessag, 52-mretes bnesasg, brnaebnessag, palksebnessag, iakldst bnessag go eym anent. Ted re mngae rrae mskeenner å es åp. Ted re genisslt mo mogreenn go tttree bfeeolkt nrmæee keeldvn. Eketlne brea grå go grå rndut bssangeet. Neon sgnyer orepa. Neon kessyr i vennat. Bedamtonee faeondrrr ges mdrine nne adrne mtoer. Nam mtøer ne led bklik go råf eknltee fttøer i aiktnset. Adrne srkeapr nam slev ufrvrndoaee. Nam svmmeør 0100 mteer go råg hejm.

Lysekrone

Lysekrone, originally uploaded by suzanotsjka.

I vår interiørserie sender vi i dag noen varme tanker til enkelte lysekroner. Vi begynner med dem på Lompa på Grønland i Oslo, som det er bilde av her. Vi minnes en nedslitt leilighet i Kiev med lysekroner i alle rom. Og vi tenker på kaféen Cigarren på Järntorget i Gøteborg, og den ene French Pain-filialen i samme by, som begge har kledelige lysekroner. Dere gjør en kjempejobb.

Og vi sender noen kjølige tanker til såkalte downlights.

Selgers marked

Selgers marked, originally uploaded by suzanotsjka.

Etterspørselen etter bruktbøker når nye høyder på Majorna i Gøteborg og bokhandlerne blir mer og mer arrogante.

Ny nabo

Ny nabo, originally uploaded by suzanotsjka.

Det er jeg som er ny.

Masthuggstorget ligger i klinsj mellom pittoreske Majorna og den uforlignelige Andra långgatan.

Andra långgatan er en fascinerende blanding av hete hang out spots for radikal ungdom, økologiske klesbutikker og uavhengige bokhandler - og drøssevis med pornosjapper og strippebarer.

"Men han stansa. Nei, ikkje tenke på jenter midt i veka. Det er det ikkje lov til, det gjer ingen. Han vart usikker. Eg gjer det nok eg av og til, tilsto han. Men ingen får visst det. Han såg seg sjøl i andletet, møtte auget sitt, det vart fylt av trass i samme blinken."

Tarjei Vesaas, Fuglane (1957)

Skynda fynda

Skynda fynda, originally uploaded by suzanotsjka.

At nordmenn sparer enorme summer på å svenskehandle kjøtt, alkohol og lösgodis er en altfor kjent sak. Men det er også svært gunstig å kjøpe briller i Sverige. Denne uka har Netto på Andra långgatan salg på Ântligen Läsglasögon, for deg som lenge har lurt på å kjøpe briller. Kanskje presses prisene så langt ned på grunn av den hetsen og trakasseringen brillefolket utsettes for her i Göteborg (se plakat) slik at mange går over til kontaktlinser. Dét er forøvrig også en del billigere enn i Norge.

Livsfarlige dager

Livsfarlige dager, originally uploaded by suzanotsjka.

Det er helsprø dager i Gøteborg. Alt smelter, surkler og siger - og stuper til slutt mot bakken. Folk skotter opp mot takrennene og håper de ikke vil være der idet det brister. Eller går i bilveien, thi tanken på påkjørsel er mindre skremmende.

"Som dropen og kvisten kjenner ein seg. Ein veit ikkje. Ein er alt anna enn død."

Tarjei Vesaas, Is-slottet (1963).

It does matter

It does matter, originally uploaded by suzanotsjka.

Noen reklameplakater gjør en nesten stum og ganske uvel, og man tenker i forbigående at det nok er like greit å tie helt stille.

Pågen er forøvrig et sentralt brødmerke i Sverige. De har en serie brød med veldig fine navn: Harmoni, Längtan og Njuta, for å nevne noen.

I Kiev ble jeg ofte overrasket av tilsynelatende helt streite brød, som når man skar dem opp viste seg å være tricolore innvendig.

Det var alt om brød for i dag.

Прислоняться

Прислоняться, originally uploaded by suzanotsjka.

Jeg har prøvd hardt å komme på en enkel og hardtslående åpningslinje som skulle overbevise alle som leser dette om at The Woman with the Five Elephants ikke bare er en dokumentarfilm man må få med seg, men at den med stor sannsynlighet vil ryste deg i din sjel, kile deg i din estetiske sans og generere en nesten uutholdelig prikking i alle organer som er om så bare vagt forbundet med kjærligheten til russisk, tysk, litteratur, ordbøker eller folk, slik at du gisper høyt i kinosalen som du vil forlate med tårevåte kinn, fullkomment lykkelig over å være menneske og forhåpentlig ha mulighet til å jobbe hardt med et eller annet, selv om dette et eller annet formodentlig ikke er oversettelse av russisk litteratur.

Min sterkeste kandidat til en slik setning begynte: "Ikke mange filmer lages om oversettere, så når det nå foreligger én i form av TWWTFE er det er all mulig grunn til å...", osv. Men til slutt bestemte jeg meg for bare å finne på en morsom overskrift med mange lag og etter litt innledende tomprat for å omgå problemet med den manglende setningen bare gyve løs på handlingsreferatet.

Die Frau mit den 5 Elephanten, som den heter når den ikke vises på Göteborg International Film Festival, handler om Svetlana Geier (f.1923), en ukrainskfødt kvinne som takket være sine glitrende tyskkunnskaper havnet i Tyskland under andre verdenskrig og etter sigende regnes som den fremste oversetteren av russisk litteratur til tysk i dag.

Når filmen tas opp er Svetlana kanskje mellom 84 og 86 år, hun har bustete hvitt hår, kjempepukkelrygg og et ansikt med myke folder og - det er en klisje ja, men - et sylskarpt blikk. Hun beveger seg langsomt rundt i et stort tysk hus, tar ting ut og inn av kjøleskapet, forsikrer noen i en mobiltelefon om at hun klarer seg helt fint alene, og føler seg trygg, og ikke engang har fått besøk av noen kjekke ranere. Hun setter seg med mye møye ned ved et bord. Plutselig ser hun rett inn i kamera med et lite smil, og vi skjønner at hun ikke er helt uberørt av kameraets nærvær likevel.

Deretter får vi se Svetlana i ulike deler av oversettelsesarbeidet. Hun sitter - kanskje ikke så overraskende - ikke lent over en hvit Mac med Spotify, Facebook, Gmail, Flickr og Underskog i permanent åpne vinduer. Svetlana har sekretær, en kanskje 20-30 år yngre dame som tar diktat og taster ned Svetlanas live oversettelse setning for setning på skrivemaskin. (Allerede her hadde filmen gitt meg så mye at jeg fint kunne gått hjem og bare fordøyd inntrykk resten av dagen, men noe fikk meg til å bli sittende.) Og de snakker - uten å romantisere - om semikolon og tankestrek og sitattegn, osv. "Unnskyld, jeg har ikke gehørt, hva De gesagt har, for Tastaturet har sånn geklapret."

Svetlana har også en musiker, en gammel mann som kommer og sitter på den andre siden av bordet og leser den foreløpige oversettelsen høyt for henne. Hans kvalifikasjon er etter sigende at han er musikalsk og kan lese teksten høyt på en god måte, men han får sjelden lest mer enn to-tre ord sammenhengende før han blir avbrutt enten av seg selv eller Svetlana med innvendinger og småkrangler om tegnsetting og ordvalg. Dette samspillet er også alene grunn god nok til å se filmen.

Hun lærer en enorm flokk barnebarn og oldebarn å lage mat. Hun beskriver stryking (av klær, ikke ord) som en prosess der desorienterte fibre hjelpes på rett kjøl etter forvirrende vasking. Hun hyller det ufattelige tankearbeidet bak en heklet duk. Andre ganger bare snakker hun til en intervjuer som gjør prisverdig lite ut av seg, men får fine svar ut av Geier. Hun snakker om å løfte nesa når man oversetter - det er det eneste hun har å lære bort: fang helheten. Og hun fingrer litt med en løk og forklarer hvordan den ligner en roman av Dostojevskij og i siste instans også er et bilde på hvordan vi må leve: ikke bare være løk, men sørge for at det blir løk igjen etter oss.

I løpet av tiden dokumentarfilmen lages over, blir sønnen hennes lam og stum i en tragisk ulykke. Svetlana slutter å undervise på universitetet og oversette, og vier seg isteden til å lage tre retters middager i plastbokser som hun frakter til ham på sykehuset hver dag. Og hun legger ut på en togreise til Kiev, sin barndoms by, der hun ikke har vært siden hun reiste derfra som 18-åring.

Det blir en reise i opprivende minner og en vond og vanskelig historie. Som jeg skal la være å gjenfortelle her.

Vadim Jendreyko har regissert.

Men gjerne IKEA-katalogen

Men gjerne IKEA-katalogen, originally uploaded by suzanotsjka.

Glada tår

Glada tår, originally uploaded by suzanotsjka.

Halvprivat latvisk pedikyr i svensk kirke. Ekte tåholdere, nydelig bortebakst og glovarm te. Takk, Lena.