En opritsjniks dager

En opritsjniks dager, originally uploaded by suzanotsjka.

Plutselig, da jeg satt og spiste min hjemmekontorlunsj, kom et brev flyvende inn gjennom brevsprekken. Det viste seg å være en invitasjon til å hente oversettereksemplarene av Sorokins roman En opritsjniks dag på Julians livs i Såggatan. Julians livs er en trivelig nærbutikk der hver sjokolade er representert med bare et par eksemplarer som til gjengjeld ligger vent og vakkert ved siden av hverandre nærmest som på utstilling. Innehaveren går bak et forheng, og etter noen minutter hører jeg: Du har ikke et svensk pass? Jeg: Nei, jeg har bare norsk. Jeg er norsk. Han: Men personnummer? Jeg: Ja + personnummeret, som i Sverige ikke er en følsom opplysning som i Norge, men noe man sprader rundt med og gir fra seg hver gang man betaler med kort eller har snakket med noen lenger enn fem minutter.

Nå er Sorokins ytterst sanselige, brutale og hysterisk morsomme roman om livet i Moskva i år 2027 ute i butikkene. Jeg håper den får mange lesere. Her er en liten smakebit på en av romanens mange dikt og sanger:

Brannmenn og prester, konstabler på hester
spaner og speider i vår hovedstad.
De har lett lenge, hver krok har de sett i,
men sporløst forsvunnet er greven på tretti.

Middels høy, dypsindig og dyster
med frakken stramt over skjortebrystet,
på fingeren et pinnsvin, en fet diamantring,
men utover det vet vi ingenting.

Mang en greve, dypsindig og dyster
har frakken stilfullt og stramt om brystet
elsker å briske seg med diamanter
og nyte det søte liv mot kontanter.

Hvem er han, hvor skal han, av hva slags stoff
er greven som jages av herre og hoff?
Hva har han gjort, denne aristokraten?
Det hviskes blant folk, i salongen går praten.

Det hendte en kveld at han kjørte alene
i Rolls Royce'n sin, den dystre greve,
han myste mot mørket og snakket med ingen,
han gjespet og nynnet på Wagners Ringen.

Men så fikk greven helt plutselig se
et hus i brann, en markise i dét!
(...)

Hvordan det går med markisen og greven står å lese på side 35-37.