Da jeg gikk ut av femte klasse fikk alle i kullet et ark med elleve setninger som alle begynte med DU og fortsatte med en selvtillitsboostende påstand: DU er enestående. DU kan noe som ingen andre kan. Det var rektors håp at vi ville henge arket på veggen og støtte oss flittig på det i det utfordrende livet etter barneskolen. De fleste av oss syntes allerede da at det var litt pompøst, og for min del aner jeg ikke hvor arket har blitt av. Men i dag, på min joggetur gjennom Slottsskogen fant jeg dette skiltet som jeg bare måtte ha. Av frykt for å bli tatt på fersk gjerning av orienteringssjefen løp jeg hele veien hjem med skriften mot magen, men nå er jeg inne og trygg og kan beundre mitt første stjålne skilt.
Åh, superfint skilt! Skjønner godt at det måtte stjeles.
SvarSlett