Du gentleman, 30- eller 40-talist,
helst med hus och bil, använder mo-
bil och i Sthlms-trakten. Söker seriös
relation som varar livet ut, som ger
vänskap och kärleksstimulans byggd
på trohet. NB. Inte interesserad
av telefonförsäljare.
Linnéstan hører til Gøteborgs mer velbergete områder, og her vet man å beskytte seg mot uvedkommendes ekskrementer. På en liten veistump like ved Slottsskogen fant jeg så mange som fem protestskilt mot hundetiss. Ironisk nok tilhørte dette første en dyrebutikk, der man antar at det må lukte så vondt at ingen mengde hundetiss i verden kan gjøre det verre.
Hele tre etablissementer hadde investert i skikkelige messingskilt, slike som dette:
Men bare ett var løssluppent nok i tonen til indirekte å omtale bæsj også.
Noen må imidlertid ha blitt provosert av detaljstyringen og funnet på sin egen vri: Plukke opp avføringen og legge posen maksimalt synlig inntil veggen. Frekt!
Da jeg gikk ut av femte klasse fikk alle i kullet et ark med elleve setninger som alle begynte med DU og fortsatte med en selvtillitsboostende påstand: DU er enestående. DU kan noe som ingen andre kan. Det var rektors håp at vi ville henge arket på veggen og støtte oss flittig på det i det utfordrende livet etter barneskolen. De fleste av oss syntes allerede da at det var litt pompøst, og for min del aner jeg ikke hvor arket har blitt av. Men i dag, på min joggetur gjennom Slottsskogen fant jeg dette skiltet som jeg bare måtte ha. Av frykt for å bli tatt på fersk gjerning av orienteringssjefen løp jeg hele veien hjem med skriften mot magen, men nå er jeg inne og trygg og kan beundre mitt første stjålne skilt.
1 fremheving av ord el. stavelse ved øket trykk el. endret tonehøyde; trykk: ordet 'volum' har aksenten på annen stavelse
2 ( mus.) fremheving av en enkelt tone el. akkord: dynamisk aksent / agogisk aksent
3 lesetegn over visse vokaler (f.eks. i allé) , jf. accent aigu osv.
4 (fremmedartet) måte å uttale et språk på; talemusikk: nordlandsk aksent / tale norsk med aksent
Etym.: lat.; eg. 'sang til (ordene)'
Акцент
м. 1) усиленное выражение голоса на гласной букве, на целом слове или на целой речи; возвышение и понижение голоса: тоном или звуком и силою, громкостию; ударение, т. е. протяжка гласной, остановка на ней. 2) особенности произношения, свойственные говорящему не на своем родном языке.