lørdag 26. juni 2010

Anna Akhmatova 2

Jobber så intenst med oversettelse om dagen at nesten det eneste jeg klarer å koble av med er uforpliktende gjendiktninger. Her er en:


Sangen om det siste møtet


Så kaldt og motløst var hjertet,
men føttene flyttet seg lett.
Høyre hånd i venstre hanske
famlet forvirret og trett.

Det føltes som mange trappetrinn,
men jeg vet at det bare var tre.
I lønnetrærne hvisket vinden:
”Jeg skal dø, vil du være med?

Skjebnen er ond og omskiftelig,
den har sviktet meg.”
Jeg svarte: ”Kjære, meg også!
Jeg vil dø med deg…”

Sånn går sangen om det siste møtet.
Jeg så opp på et mørklagt hus
Kun i soveromsvinduet glødet
et gult, likegyldig lys.


Anna Akhmatova, 1911
Gjendiktning ved Hege Susanne Bergan 2010

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar